Jan og Steinar Huseby
MITT LIVS FISKEOPPLEVELSE
Jan Husebye
Det var egentlig ingen fisketur. En varm augustdag i 1991 ble jeg og min bror Steinar med fiskeren Jarl Hansen på sjarketur til det fraflyttede Hortaværet for å skifte lyktebatterier. Fiskestengene ble med nærmest av gammel vane. På hjemturen gjorde vi en stopp på Djupreset, en fiskeplass sør for Horta for å få fersk fisk til middag.
Etter noen minutter meldte Steinar at snøret satt fast i bunnen. Mens han forsøkte å få løs begynte «bunnen» å bevege seg utover, fortere og fortere. Det skrek i sluksnella og snøret raste ut. Så skjedde det ulykksalige; Snella låste seg og pling så røk snøret.
Hva var det som slapp? Stor torsk tenkte alle. Middagen ble etterhvert sikret og det var på tide å å fortsette hjemturen. En liten fisk hang seg på snøret mitt nær bunnen og fulgte med oppover. Men så sa det stopp. Akkurat som om sluken hadde fastnet i bunnen. Men snøret var ca 15 m over bunnen så dette måtte være noen annet. Stangtuppen sto i helspenn nærmere et minutt uten at fisken lot seg rikke. Men så kom den langsomt oppover, svært langsomt. Etter ca 30 m var det igjen bråstopp. Men så skjedde det; fisken dro plutselig avgårde utover og nedover mens det kvein i snellebremsen. Så omsider stoppet fisken. Pånytt fulgte fisken motvillig etter og påny stoppet den opp og raste avgårde igjen.
Slik fortsatte det 5-6 ganger til. Hver gang fulgte fisken med litt lengere opp før den satte avgårde igjen. En gang stoppet fisken etter et utras da det var så lite sene igjen at jeg kunne skimte spolen på snella. Nå var spenningen på topp. Stortorsken oppfører seg ikke slik. Dette skulle vel aldri være kveite? Nå var fisken under båten. Jeg bøyde meg utover rekka og stirret. Da så jeg den. En kveite av dimensjoner 2-3 meter nede. Normalt ligger kveita på flatsiden når den kommer opp. Denne sto på høykant. Helt urikkelig. Men så kom den – langsomt.
«Den er for stor med bare en klepp» sa jeg til de andre. Jarl og Steinar bøyde seg på utsiden av sjarken, en foran og en bak meg med hver sin klepp og hugg til. Under over alle undere; Akkurat idet kveita landet på dekk løsner sluken fra kroken. Kroken sitter fast i kjeften, men ringen som holdt kroken fast i sluken var borte. Men kveitea på 1.69 meters lengde og vekt 51.4 kg var sikret. Snakk om flaks.
Det hører med til historien at Steinar ikke hadde hatt på en stortorsk. Sluken hans hang fast i kveita – krøkt i siden. Snakk om uflaks.